Metode for rett dimensjonering av industrivern

I denne artikkelen:

1. Introduksjon til industrivern

2. Problemstilling

3. Steg 1: Risikoanalyse

4. Steg 2: Definerter Fare- og Ulykkessituasjoner (DFUer)

5. Steg 3: Dimensjonering av industrivern

6. Øvelser

7. Årlig revidering

8. Avslutning

   
   

Introduksjon til Industrivern

Industrivern er en lovpålagt beredskapsordning for virksomheter som omfattes av kravene i forskrift om industrivern. Ifølge Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) skal industrivernet sikre at virksomheter har nødvendig beredskap til å håndtere uønskede hendelser inntil nødetatene overtar ansvaret. Virksomheter er pliktige til å etablere industrivern dersom deres aktiviteter kan utgjøre en risiko for ansatte, miljøet eller samfunnet rundt. Formålet er å sikre rask og effektiv håndtering av akutte hendelser.

Industrivern gjelder for virksomheter som oppfyller ett eller flere av følgende kriterier:

• Håndtering av farlige stoffer i store mengder, slik det er definert i Seveso-direktivet eller nasjonale forskrifter;

• Høy risiko for brann, eksplosjon eller andre alvorlige ulykker knyttet til virksomhetens drift;

• Antall ansatte overstiger 40 personer, eller er lavere dersom virksomheten håndterer farlige stoffer.

Noen bedrifter har krav til forsterket industrivern som er et krav til virksomheter som har høy risiko for alvorlige ulykker, og derfor trenger et mer omfattende og spesialisert industrivern enn det ordinære industrivernet. Dette innebærer at virksomheten må ha flere ressurser, bedre utstyr, og et mer omfattende opplæringsprogram for å håndtere spesifikke risikoer. Ifølge forskrift om industrivern Kapittel 3 kan forsterket industrivern være pålagt for virksomheter som:

• Har betydelig fare for brann, eksplosjon, eller annen storulykke, ofte relatert til farlige stoffer eller prosesser.

• Håndterer stoffer eller materialer som utgjør en spesiell risiko for helse, miljø eller sikkerhet.

• Har kritiske sikkerhetsfunksjoner som krever rask og effektiv respons ved uhell eller ulykker.

Næringslivets sikkerhetsorganisasjon (NSO) har en sentral rolle i tilsyn og veiledning for industrivernpliktige virksomheter. NSO definerer industrivern som "virksomhetens egen beredskap for å beskytte liv, helse, miljø og materielle verdier mot skader ved uønskede hendelser." Industrivernet skal være tilpasset risikoen i den enkelte virksomhet og være en integrert del av det systematiske HMS-arbeidet.

Industrivernet skal ivaretas og dokumenteres ved hjelp av en beredskapsplan hvor en industrivernsleder er ansvarlig for prosessen for dimensjonering, definisjon av DFUer, planlegging av øvelser og revidering av beredskapen.

De vanligste rollene i industrivernet

• Industrivernleder: Har det overordnede ansvaret for industrivernet og sikrer at beredskapen er tilstrekkelig dimensjonert og operativ;

• Innsatsleder/Fagleder: Leder innsatsen ved en hendelse og koordinerer industrivernets ressurser;

• Røykdykker lag: Spesialopplæring i røykdykking for å kunne håndtere brann- og røykutvikling i industriområder;

• Kjemikaliedykker lag: Spesialtrent for håndtering av farlige kjemikalieutslipp;

• Førstehjelper/Sanitet: Ansvarlig for førstehjelp og medisinsk beredskap ved personskader;

• Vakt og sikring: Overvåker og sikrer området, samt bistår med adgangskontroll, evakuering ved hendelser.

Problemstilling

Riktig dimensjonering av industrivernet er en utfordring for mange virksomheter. Med dimensjonering menes hva som er målet med industrivernet, hvem som inngår i industrivernet, hvor mange ressurser som kreves, og hvilket teknisk utstyr som er nødvendig for å sikre en effektiv beredskap.

Denne artikkelen presenterer en systematisk tilnærming (vist i figur 1) for å sikre riktig dimensjonering og hvordan dette kan ivaretas over tid. En av de største utfordringene er å utvikle vakt- og skiftplaner som kontinuerlig sikrer at minimumsbemanning av kritiske roller er tilgjengelig for å håndtere en hendelse. Artikkelen vil også foreslå løsninger for å oppnå bedre kontroll over dette.

Figur 1

Steg 1: Risikoanalyse

For å sikre riktig dimensjonering må virksomheten enten ha en eksisterende risikoanalyse eller utarbeide en ny. Risikoanalysen må være helhetlig og dekke alle relevante farer og sårbarheter i anlegget. Det er viktig å kartlegge dominoeffekter, hvordan en hendelse kan påvirke andre områder og i verste fall slå ut sikkerhetskritiske systemer som industrivernsbygninger eller vanntilførsel til brannvesenet.

Steg 2: Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner (DFUer)

Basert på risikoanalysen må virksomheten identifisere hvilke hendelser industrivernet skal kunne håndtere inntil nødetatene ankommer. Disse hendelsene omtales som DFUer (Definerte Fare- og Ulykkessituasjoner). For å sikre en felles forståelse internt i organisasjonen er det viktig å definere DFU-kategorier på forhånd. Dette innebærer å etablere en klar filosofi for hva industrivernet skal dekke, samt hvilke situasjoner som faller utenfor dets ansvarsområde. Eksempler på DFU-kategorier kan være:

• Brann

• Eksplosjoner

• Lekkasjer

• Personskader

• Eksterne hendelser

For å sikre en mer presis og effektiv beredskap bør DFU-kategoriene videre deles inn i spesifikke typer hendelser basert på virksomhetens særpreg og risiko. Eksempler på slik inndeling inkluderer:

• Brann

  • Elektriske eller batteri branner

  • Kjemikaliebranner

  • Bygningsbranner

• Eksterne hendelser

  • Inntrengere

  • Cybersikkerhetstrusler

• Lekkasjer

  • Gasslekkasjer

  • Kjemikaliesøl

  • Oljeutslipp

Steg 3: Dimensjonering av Industrivern

For dimensjonering av industrivern må man for hver DFU kartlegge operasjonelle, organisatoriske og tekniske krav. Dette betyr at DFUen må videre detaljeres:

• Industrivernets mål med den uønskede hendelsen;

• Operasjonelle tiltak for å oppnå industrivernets mål:

  • Varsling og alarmering;

  • Mobilisering;

  • Sikring og evakuering;

  • Redning og bekjempelse.

• Organisatoriske tiltak inkluderer hvem må være inkludert for å oppnå operasjonelle tiltakene:

  • Førstehjelpere;

  • Røyk- eller kjemikaliedykkere;

  • Fagleder;

  • Orden og sikring.

• Tekniske tiltak som kreves for å oppnå industrivernets mål:

  • Røykdykker drakter;

  • Gass masker;

  • Bårebærer;

  • Brannbil.

I denne delen av prosessen bør virksomheten vurdere:

• Når på døgnet ulike hendelser er mest sannsynlige for å sikre minimumsbemanning. For eksempel kan brannrisiko være høyere i perioder med aktiv drift, noe som kan tillate lavere bemanning om natten. I tillegg er det oftest færre personer som må evakueres om natten, noe som kan påvirke bemanningen for vakt- og sikringsfunksjoner;

• Det bør også etableres et system for å holde oversikt over tilgjengelig industrivernspersonell, vaktskift plan;

• I tillegg bør også vektlegges dersom en person kan utføre flere roller uten at det oppstår konflikt i rollene;

• En mer effektiv evakuering kan oppnås ved å innføre et digitalt registreringssystem eller en annen form for kartlegging av personell. Et slikt system vil gjøre det mulig for ansatte å digitalt melde seg til et evakueringspunkt, slik at industrivernet raskt og effektivt får oversikt over hvem som fortsatt befinner seg i et bygg og hvor de er lokalisert. I tillegg bør avvik og mangler dokumenteres, enten det gjelder behov for ekstra opplæring, manglende utstyr eller andre svakheter i beredskapen.

Øvelser

Når industrivernet er dimensjonert, må det testes gjennom øvelser. Øvelser bør gjennomføres for:

• Uønskede hendelser med høy usikkerhet;

• Situasjoner som krever samspill mellom flere roller;

• Hendelser der rollekonflikter kan oppstå.

Merk at det finnes ulike typer øvelser, og resultatene vil ofte avdekke forbedringspunkter i dimensjoneringen. Det er derfor viktig å identifisere hvilken DFU som er mest relevant for hver type øvelse, slik at treningen gir størst mulig læringseffekt.

Årlig Revidering

For å sikre at industrivernet er riktig dimensjonert over tid, bør det gjennomføres en årlig revisjon av prosessen. Følgende spørsmål bør vurderes:

• Har det vært endringer i aktiviteter og prosesser som påvirker risikobildet?

• Har nye risikoanalyser avdekket behov for endringer i industrivernet?

Avslutning

Gjennom denne systematiske prosessen sikrer virksomheten at industrivernet er tilpasset risikoen og opprettholder en effektiv beredskap over tid. ORS Consulting har bistått bedrifter med hele prosessen, fra gjennomføring av risikoanalyser til dimensjonering av industrivern.

Har du spørsmål eller står overfor utfordringer knyttet til industrivern? Ta gjerne kontakt for en uforpliktende prat!